Påbygg og melkerobot

I fjor sommer kom melkeroboten til Bastemarken. – Vi rev ned noen siloer og slo ut en vegg i gamlefjøset. Deretter bygde vi på 330 kvadratmeter løsdriftsfjøs. Roboten fikk vi plassert mellom to bærestolper i gamlefjøset. Det gikk, men med under 10 cm margin, forteller Jan Håvard. Da hadde han brukt fire år på å finne en god løsning uten å bygge helt nytt. Samtidig er kvota økt til 280 000 liter.

– Større kvote enn det passer ikke å ha her på gården, da måtte vi leid jord langt unna, forteller han. Før de tok over gården var Jan Håvard rådgiver i Tine, og siden 2009 har det vært jobb i Felleskjøpet Agri, de fleste årene som produktsjef på ensileringsmidler.

I år er han for første gang heltidsbonde. Men han har hele tiden hatt veldig god hjelp av faren Frank (73) og kona Jorunn. Det har han også fortsatt.

Tre slåtter og rundballer

– Vi er ikke i den tidligste delen av Østfold, men i et område hvor det kunne passet med 3,5 passe tidlig slåtter. Vi tar tre slåtter og prøver å slå tidlig. Førsteslåtten er selvsagt normalt best, den tar vi i månedsskiftet mai/juni. Andreslåtten kommer ca. 10 juli og er ofte den dårligste både på kvalitet og avling. Det blir som regel både for tørt og for varmt, forteller Jan Håvard.

Tredjeslåtten skjer normalt i første halvdel av september, men i fjor var det helt i slutten av måneden. Det er rundballer som oppskriften i Skjeberg. – Vi la tidligere i silo og har også prøvd å legge i markstakk. Men med små og ujevne skifter er rundballer det som fungerer klart best på vår gård. En annen fordel med rundballene er at vi enkelt kan sortere fôret etter kvalitet, sier Jan Håvard.

Han er opptatt av å ha det beste grovfôret til melkekyrne.

God gjødselplan og engfornying

– Å ta avlinger med mye protein og bra kvalitet starter med en god gjødselplan. Det er nitrogen eller kløver i enga som gir protein. Vi legger opp til å gjødsle 30 kg nitrogen i sum med husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Vår tommelfingerregel er 12 kg N på våren, 10 kg etter 1. slått og 8 kg N etter 2. slått, men det blir aldri helt slik, sier Jan Håvard. Om våren er planen 4 tonn husdyrgjødsel og resten med 25-2-6. Etter 1. slått brukes ca. 3 tonn husdyrgjødsel og Opti-NS 27 og etter 2. slått bare NS27.

– En feil vi gjorde tidligere og som noen kanskje gjør, er å regne for høy nitrogenverdi på husdyrgjødsla på våren. Ved normale værforhold regner vi at effekten av 4 tonn kugjødsel bare er 3 kg N på våren, sier Jan Håvard. Det er ofte for kaldt og kort tid mellom gjødsling og slått til å få full virkning av husdyrgjødsla. Han legger til at de får igjen noe av vårgjødslingseffekten på 2. slåtten. Da kan vi legge oss lavere med nitrogen, forklarer Skjebergbonden. Husdyrgjødsla spres med tankvogn og uten slepeslanger.

«avlinger med mye protein og bra kvalitet starter med en god gjødselplan»

Vedlikeholdssår hvert år

Jan Håvard går mye i enga før våronna starter for å vurdere omlegging/vedlikeholdssåing. – Tidligere la vi om alt areal hvert tredje eller fjerde år. Nå vedlikeholdssår vi hvert år allerede fra 1. engår. Da kan det gå lengre tid før omlegging. I år har vi for første gang eng som er seks år gammel, opplyser Jan Håvard. Vedlikeholdssåing skjer med ugrasharv og såfrøaggregat. Det brukes enten 1 kg med Spire Pluss 90 eller Spire resåing frøblanding. Ved omlegging brukes Spire Pluss 10. Omlegging kan skje om våren, etter 1. slått, eller noen ganger også etter 2. slått. Det sås bygg/hvete med gjenlegg og kornet høstes som grønnfôr.

Maks 24 timer fortørking

En 3 meter slepeslåmaskin med stengelknuser gjør slåttejobben. Hvis det er god avling (1. slått) brukes sprederive. På første- og andreslått starter de pressing samme dag som de slår. En normal slåttedag slår Jan Håvard enga straks doggen har gått. Faren Frank kjører først sprederive og så samlerive. På ettermiddagen startes rundballepressa på det som tørker opp tidligst. – Det er kun på tredjeslåtten jeg kanskje lar det gå mer enn 24 timer før rundballepressa kommer, opplyser Jan Håvard. For lang fortørking reduserer kvalitet og protein.

Bruker ensileringsmiddel

Bonden i Skjeberg er også veldig opptatt av å bruke ensileringsmiddel for å begrense gjæringa. Hvis det er lav tørrstoffprosent brukes som regel et syrebasert middel (Ensil Pluss), mens det brukes Xtrasil LP når det er bedre fortøkring eller hvis Jorunn kjører rundballepresse (HMS). Rundballene sorteres og fraktes til lagerplass rett etter pressing. Det er faren Frank sin jobb. – En fordel med robotmelking noen kanskje ikke tenker på er at det blir enda enklere å få god kvalitet på slåtten. De mest verdifulle timene i døgnet både ved slått og skuronn er gjerne fra kl. fire til åtte på ettermiddag/kveld. Uten melkerobot må du ha mer innleid mannskap for å få utnyttet disse timene godt, sier Jan Håvard. Med god konservering har Skjebergbonden ett høyt grovfôropptak og dermed høy fett- og proteinprosent på melka. I fjor oppnådde de 29 øre mer i kvalitetsbetaling på melka enn gjennomsnittet i den sonen de holder til. Samtidig sparer de kraftfôr.

«For lang fortørking reduserer kvalitet og protein»

Tar fram fôrhøsteren

I år som Kingsrød har blitt fulltidsbonde og samtidig har større melkekvote, tenker han prøve noe nytt. Det er å direktehøste ferskt gras. Ved fjøset har de to beiteområder på 15 dekar hver der de slipper kyrne sommerstid. Det ene halvdelen er sådd med timotei og den andre med italiensk raigras pluss havre eller høstrug. Vårbeiting starter på skiftet med timotei. Men nytt i år er at det også er sådd 30 dekar engelsk raigras. Planen er at det skal direktehøstes og fôres som ferskt gras. – På låven har vi en Serigstad fôrhøster fra 80-tallet. Den tenker vi børste støv av i år, avslutter bonden i Skjeberg.